Rik-gruppa inviterer alle som ønsker og trene RIK/IPO til og komme og prøvetrene for og se om dette er noe du kunne tenke deg og trene med hunden din. Man trenger ingen forkunnskaper og alle raser er velkommen. Rik-gruppa i SBHK er for tiden ikke veldig stor, og kom igang for ca 1.års tid siden. Vi er idag 4-5 ekvipasjer som trener sammen til faste tider ukentlig. (se aktiviteter). Rik-gruppa har også 2.figuranter i c-arbeid som er godkjent i NKK. Og 1 prøvefigurant, så når ekvipasjer begynner og føle seg klare for prøver kan vi kjøre prøver på hjemmebane.

RIK er Verdens STØRSTE hundesport og består av mange forskjellige programmer.

IPO som er det programmet som trenes mest består av- Spor/Lydighet/Forsvar

SL er en Spor-Lydighetsprøve, dette er en populær prøveform ute i verden. Mange velger og starte i SL før man går videre.

AD / UHP  eller utholdenhetsprøve er en annen form man kan prøve sin hund i innenfor IPO, dette er en prøve hvor hund skal følge sin syklende fører over en distanse på 20 km. Denne distansen skal gjennomføres på av dommer anvist tid. Under og etter prøven kontrolleres hundens fysiske og psykiske tilstand.

Dette er bare noen av programmene som finns i Rik-programmet. se Nkk Rik-regler for mere info.

Det er verdt å merke seg at prøveformene innenfor IPO programmet faktisk er stambokberettigede titler, disse tillegges stor betydning ute i Europa. Det er da spesielt IPO 1, 2 og 3 sammen med internasjonal kåring som er viktig for hundenes avlsverdi, men også BH og UHP er titler av betydning.

VELKOMMEN TIL PRØVETRENING

Hilsen Rik-gruppa

Hva er IPO

IPO (av tysk international prüfungsordnung = internasjonalt eksamensreglement) er en konkurransesport der hund og fører (ekvipasje) konkurrerer i de tre hovedøvelsene, spor (gruppe A), lydighet (gruppe B) og beskyttelse (gruppe C, også kalt schütz). Hver av øvelsene har flere delmomenter som bedømmes av en dommer. De tre øvelsen er satt sammen for å teste hunders allsidighet som brukshund. IPO er i dag verdens største sportsgren for brukshunder og utøves i alle land tilsluttet FCI, herunder også i Norge gjennom NKK. IPO har mange fellestrekk med brukshundsport, men øvelsene er ikke de samme.

Noe av tanken bak IPO er å fremme avl av hunder som har genetisk stødige og godt egnede brukshundegenskaper, fordi behoved for gode tjenestehunder er voksende i hele Europa. Ekteriør er derfor underordnet. Dette kommer også til uttrykk i bedømningen. Dommeren skal også vurdere hundens generelle kvaliteter, og ikke bare fokusere på det treningsmessige resultat som ekvipasjen utgjør i øyeblikket.

Hundene må utvise ro og evne til konsentrasjon når de går spor, vise førbarhet og samarbeidsvilje i lydighet, og vise høyt temperament, belastbarhet og sterke drifter som lar seg kontrollere i beskyttelse.

I IPO gis det også anledning til å utelate deler av treningen, f.eks. forsvarsarbeidet for de som ikke ønsker at hunden skal få slik trening. Man kan også velge å bare trene f.eks. enten spor eller lydighet.

 Spor i IPO skiller seg fra tradisjonelle bruksspor. I IPO belønnes ekvipasjen gjennom sin presisjonsevne, nøyaktighet og intensitet. Underlaget der sporet legges kan i utgangspunktet være hva som helst, men består ofte av dyrket mark. Vinklene (2 i IPO I) er oftest 90° og gjenstandene (2 i IPO I) er relativt små (en fyrstikkeske el.l.). Hunden skal med et dypt, intensivt og presist søk i sporkjernen, følge det av sporlegger oppgåtte sporet (selvgått i IPO I). Hundens evne til konsentrasjon, søkelyst og selvstendighet er hva dommeren vurderer.

Lydighet i IPO består av et program som på forhånd er kjent av hundefører. Hunder med høyt temperament, stor arbeidsglede og god presisjon belønnes. Også hundens samarbeidsevne med fører vurderes.

Schutz i IPO består av et på forhånd kjent program for ekvipasjen og figuranten, som for øverig er utstyrt med nødvendig verneutstyr (beskyttelsesbukse og beskyttelsesarm). Hunder med et selvsikkert friftsanlegg belønnes, sammen med hunderførers kontroll og hundes evne til lydighet. Dommeren vurderer først og fremst hundens belastbarhet, mot og førbarhet. Det er viktig å presisere at hunden ikke biter i «mannen», men i byttet som i dette tilfellet utgjør beskyttelsesarmen.